Dere bør satse på å gå ut av regjering og la de borgerlige styre. Alternativt bør dere slutte å fokusere på grupper innad i skolen, men heller begynne å rette opp en skole for individene slik at man kan la enklere legge til rette for hver enkelt elev. Også vil bare markere at jeg er den første til å skrive her.

Mer praksisrettet teori på yrkesfag og læreplass til alle!
Sikre tilgang til høyere utdanning uavhengig av bakgrunn og størrelse på lommeboka.
Si nei til alle usosiale forslag på skattekutt så vi kan bruke pengene på verdens beste velferd!

Alle skal med og vi må sikre at ungdommene fullfører videregående opplæring! Jeg jobber med dette daglig og ser hvor ille det kan gå om de faller helt ut. Større fokus og tiltak ifht yrkesfagene. Storsatsing på å få til lærlingeplasser for alle som trenger det, i min by er dette en stor utfordring! Fattigdomen må vi aldri glemme. Tiltak er satt inn, en må se dette i hele sammenhengen og sette inn flere tiltak, spesielt for de bostedsløse og de som ikke kan bo selv! Fortsette satsingen om kvalitet i skolen, skolen skal være en arena for alle, kontinuerlig prosess om forbedring!

Arbeid til alle! :)

Barnevern i lys av at andre nasjoner nå har uttrykt sine syn på norsk barnevern. (Tyrkia, India, Russland, Polen m.fl.)
Det er for mange som snakker om “overgreps-Norge”, hvor eksempelvis voldsutsatte kvinner blir fratatt barna av barnevernet!

Elisabeth Backe-Hansens undersøkelse fra 2001 er dessverre fortsatt like aktuell.

“Backe-Hansen fant klare fellestrekk i måtene saksbehandlerne argumenterte på: Det som ble vektlagt var argumenter for forslaget om omsorgsovertakelse.I argumentasjonskjedene var det liten plass til motforestillinger som kunne bidra til å nyansere bildet av foreldrenes omsorgsutøvelse, eller hvilke forhold barna levde under.

- Det var lite ved argumentasjonen som bygget opp under forvaltningslovens krav om at begge sider i sak skal belyses. Det gjorde argumentasjonen ensidig, men effektiv og formålsrasjonell, opplyser Backe-Hansen."
(http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Nyhet&pagename=vfo%2FHovedsidemal&cid=1224698387811&p=1222932203460)

Det er fint om vi kan ha en reell gjennomgang av barnevernet, og ikke minst sette søkelys på industrien rundt, som samfunnet tier om.

Javisst skal organisasjonene drives ideelt, problemet er at flere av dem som nå er eller i disse dager blir etablert, har utenlandske eiere. Da har vi bare omgått problemet, og ikke løst det.

At det er lukrativt å overta omsorgen for barn, gjør nok sitt til at barnevernet såvidt ofte velger omsorgsovertakelse fremfor hjelpetiltak i hjemmene.

Kragerøs barneverntjeneste er ærlige nok: “– Vi har ikke hatt nok ressurser til å gå tidlig inn i saker. Dermed har situasjoner utviklet seg så negativt at de har endt med kostbare omsorgsovertakelser.”
(http://kv.no/nyheter/skyhoye-utgifter-til-barnevernet-1.6681236)

Omsorgsovertakelser skal være SISTE utvei. Det skal ikke være noe kommunen velger av økonomiske hensyn.

Menneskerettigheter og FNs barnekonvensjon bør inn i debatten, slik at ikke folk oppfatter at barnevern styres ovenfra. Folk skal ha rettigheter, hvilket dessverre ikke er tilfelle i dag. I mange saker overkjøres den sivile part av den som har makt (til å definere).

Med fare for å spamme tråden (som definitivt ikke er hensikten), vil jeg sitere fra en ganske typisk uttalelse, som illustrerer makt- og avmaktsforholdet mellom den offentlige og den sivile part:

“jeg vet at jeg aldri vil få hjem barna mine, uansett hva jeg forbereder. For kritikken jeg fikk av barnevernet da mine barn bodde hjemme gjalds plutselig ikke lenger når dem flytta.

Så uansett hvor mye jeg jobber for å forberede meg med tanke på den kritikken jeg fikk før, så er det andre grunner som legges til grunn når vi kommer i retten. Dem nevner ikke en ting av de tidligere tingene engang.*"

Dette går igjen i barnevernssaker: barnevernet bygger opp saken før den er avgjort. Alt brukes, det være seg telefonsamtaler eller møter, og det er utelukkende barnevernets fremstilling. Om en forelder uttrykker sin fortvilelse og frustrasjon over omsorgsovertakelsen, avmakten og de urimelige påstandene fra barnevernet, blir dette til argumenter i barnevernets favør. Det spiller ingen rolle om foreldre har endret på det som var galt i utgangspunktet.

Barn tas ut av familien ved akuttvedtak med politi (til og med hunder har vært/blir brukt) og barnevern. Flere forteller om henting av barna nattestid eller grytidlig om morgen.

Ved spørsmål om tilbakeføring er tiden barna har vært borte fra hjemmet plutselig en faktor. Se dette opp mot de traumatiske og ofte unødvendige akuttovertakelsene med uniformert politi som henter små barn. Det kreves ikke mye empati for å forestille seg hvilke traumer disse (allerede traumatiserte) barna får av denne behandlingen.
Det påstås at barnevernet mangler lovhjemmel for akuttvedtakene i omkring 70% av tilfellene.

I Fylkesnemnda stilles det ikke krav til bevisførsel, slik det skal gjøres i en ordinær domstol. Saksbehandlingen skal i prinsippet være muntlig, men i praksis leser barnevernet opp fra sine egne påstander (journaler, rapporter).
Den private part opplever sjelden å bli hørt.

Personlig kjenner jeg til et graverende eksempel, hvor den sakkyndige ut av løse luften trakk påstanden om at en av foreldrene var paranoid. En våken meddommer spurte om hvor påstanden kom fra. Det var ikke mulig for nemnda å få svar på hvordan psykologen hadde kommet frem til konklusjonen (verktøy og symptomer). Nemnda besluttet at det her ikke var grunnlag for omsorgsovertakelse.

Barnevernet hentet så inn en ny sakkyndig, med bakgrunn fra psykoterapi. (Freud, det minst vitenskapelige …)
Barna ble tatt med bakrunn i denne nye sakkyndiges påstander om noe ytterst få vet hva betyr, og som ingen har bevist til i dag: ødipal fase, latensperiode m.m. Påstandene sto ikke i forhold til barnevernets opprinnelige begrunnelse for å overta omsorgen for barna.
Barna er senere tilbakeført uten begrunnelse, og foreldren har fått nokså direkte hint fra barnevernet om å la saken ligge. Saken startet med at barnas fastlege varslet om mulige overgrep fra den andre foreldren, som var barn av en mektig person i kommunen. Den innflytelsesrike besteforeldren påvirket saksgangen, slik at den uskyldige foreldren ble stemplet, og barna ble tatt og tvunget til samvær med den (senere fastslåtte) overgriperen.
Slik skal det ikke være i Norge!

Dette er det viktig å ta tak i, da omsorgsovertakelse er ett av de mest alvorlige inngrep samfunnet kan ty til.

(*Vedkommende snakker langt bedre enn vedkommende skriver, for dem som måtte reagere på formelle feil i rettskriving og grammatikk.)